Lavkarbo

Jeg har vært overvektig store deler av livet mitt. Jeg var normalvektig helt til jeg begynte på skolen i 7 års alderen. Jeg kommer fra et hjem hvor mat og annen kos stod høyt i kurs og alltid var tilgjengelig, og aktivitetsnivået var ikke så veldig høyt. Min oppvekst har vært preget av dårlig selvtillit og mye mobbing fra jeg startet på barneskolen til og med videregående. Jeg trudde kanskje ting skulle bli bedre på videregående, at folk hadde blitt litt mer voksne og kunne tillate hverandre å være forskjellige, men dengang ei. Så det har ikke alltid vært like lett, mange har opplevd dette, og mange opplever og vil oppleve det fremover. Såkalt mobbing i skolen tror jeg aldri vil forsvinne helt.

Men det blir bedre..

Jeg fortsatte å være overvektig, og var på mitt største da jeg gikk siste året på videregående og var russ, året var 2007. Jeg slet som sagt med selvtilliten og det gjorde at jeg gikk glipp av mange ting. Jeg følte at det var mange ting som de andre gjorde, som jeg ikke følte meg komfertabel med pga. vekta mi. Etter russetiden, prøve jeg å ta noen grep for å endre situasjonen. Jeg gikk ned 3-4 kg, og var fortsatt stor.


I 2006 begynte jeg i praksis på det lokale sykehjemmet. Iløpet av denne tiden ble jeg kjent med Lene som idag er en av mine gode venninner. Hun lever på lavkarbo, sammen med samboeren sin. Denne samboeren er Kenn Hallstensen - og han har drevet med kostholdsveiledning i flere år og er konseptansvarlig for Eat International som holder kostholdskurs om lavkarbo - urkosten. Idag er jeg evig takknemlig for deres hjelp og kunnskaper. Her fikk jeg råd, kunnskap og støtten jeg trengte for å prøve lavkarbo.


Det var høsten 2008 livet mitt skulle få en bedre start. Jeg husker det som det skulle vært igår! Vi skulle på danskebåten med jobben og dette var siste helgen jeg skulle kose meg før jeg skulle starte på lavkarbo. Å endre livsstil over natta er ikke lett. Når man lever på lavkarbo handler det om å kutte ned på karbohydrater og spise mye fett og proteiner. Når kroppen min skulle endre energikilde fra karbohydrater til fett reagerte den med hodepine, sult, slapphet og trøtthet. Jeg bet tennene sammen og holdt ut. Jeg skulle straks merke etter et par uker at kg'ene ble færre. Jeg har tilsammen idag gått ned 10 kg. Jeg har fortsatt en lang vei å gå, og jeg har vært mange ganger av og på. Men det skal sies at kroppen min er på topp når jeg kutter ned på karbohydratene og jeg vet at det fungerer. 


Så nå er motivasjonen samlet sammen igjen, og jeg skal fortsette kampen mot kiloene videre. Nå finnes det så utrolig mange blogger og kokebøker om lavkarbo - det handler for min del om variasjon. 


    Danskebåten høsten 2008                                           Gøteborg sommeren 2010